Ostepapir: slik pakker du ost riktig

Osten kommer hjem i plastfolie, og der blir den liggende til den svetter, smaker plast og får en hard kant. Ostepapir finnes av en grunn: ost er levende vare som trenger å puste. Her er hvordan du pakker osten riktig, type for type.

Hvorfor plastfolie er ostens fiende

Ost avgir fukt og lever sitt eget stille liv med bakteriekulturer og enzymer. I tett plast blir fukten stående mot overflaten: osten svetter, uønsket mugg trives, og fett tar smak av plasten. Resultatet kjenner alle: en glinsende, sur ytterkant etter en uke. Papir som puster løser hele problemet, akkurat som med brød i plastpose: samme fysikk, samme løsning.

Riktig papir: ostepapir, vokspapir eller bivokspapir

Ekte ostepapir er et topolagspapir: tett film innerst med perforering, papir ytterst. Det fungerer fint, men er engangs og finnes knapt i vanlige butikker. Vokspapir gjør omtrent samme nytten. Det gjenbrukbare alternativet er bivokspapir: vokset bomull som formes tett rundt osteblokka med håndvarme, puster akkurat passe, og vaskes mellom hver ost. Ett mellomstort ark følger en vanlig gulost i månedsvis: hele sammenlikningen står i oppbevare ost uten plast.

Type for type

Tre osteregler til

Skjær fra papiret, pakk tilbake. Jo mindre osten håndteres, jo lenger holder den. La osten ligge kjølig, men server romtemperert: ta den ut en halvtime før servering, i papiret. Hard kant er ikke farlig: skjær den bort og bruk den i matlagingen, riv den i gratengen. Kastes skal ost bare når den har mugg den ikke skal ha, eller lukter surt og skarpt.

Ofte stilte spørsmål