Oppbevare lefse, lompe og flatbrød: slik holder de seg myke

Lefse, lompe og flatbrød er tynne, og tynn mat tørker fort. Med riktig stabling og en innpakning som puster, holder de seg myke i flere dager. Her er rutinen som virker.

Derfor tørker lefse fortere enn et brød

En lefse er noen få millimeter tykk og har stor overflate i forhold til vekten. Fukten har kort vei ut, og den forsvinner fra begge sider samtidig. Et brød har en skorpe som bremser, en lefse har ingenting å gjemme seg bak.

Potetlefse og lompe har i tillegg mye stivelse fra poteten. Stivelsen holder godt på vannet mens bakverket er varmt, men slipper taket etter hvert som det kjølner. Det er den samme prosessen som gjør et brød hardt, bare mye raskere, og den er forklart i guiden om hvorfor brød blir hardt.

Flatbrød er den motsatte historien. Det er tørket med vilje og skal knase. Der er fukt fienden.

Det fuktige håndkleet, trikset som fortsatt virker

Skal leivene spises samme dag, er et rent kjøkkenhåndkle det beste verktøyet du har. Fukt det i kaldt vann og vri det godt opp, så det er klamt og ikke vått. Legg lefsene i stabel og brett håndkleet rundt.

Håndkleet gir fra seg akkurat nok damp til at kantene ikke tørker inn. Men dette er en dagsløsning: ligger lefsene i fuktig håndkle over natten, blir overflaten klissete og mugg får lettere fotfeste.

Slik stabler du lefse og lompe

1. 1
   La dem bli helt kalde

   Varme leiver damper. Stabler du dem lune, samler fukten seg mellom lagene.

2. 2
   Legg dem flatt, ikke brettet

   En brett blir til en sprekk så snart kanten har tørket.

3. 3
   Legg noe mellom hver leiv

   Bakepapir eller bivokspapir hindrer at leivene klistrer seg sammen, så du får ut én om gangen.

4. 4
   Hold stabelen jevn

   Største leiv nederst, kantene over hverandre. En skjev stabel tørker i hjørnene først.

5. 5
   Pakk inn noe som puster

   Håndkle, bomullspose eller bivoks-brødpose. Tett plast gir fuktig underside og tørre kanter.

Stabelen kan godt stå fremme på benken. Kjøleskapet er verre: ved kjøleskapstemperatur krystalliserer stivelsen seg raskest, og leiven blir stiv fortere enn på benken. Det samme gjelder brød, se artikkelen om brød i kjøleskap.

Romtemperatur eller fryser

Fryseren er den ærlige løsningen. Frosset rett etter avkjøling kommer leivene ut igjen omtrent slik de gikk inn. Mellomlegget avgjør: uten det fryser stabelen sammen til én klump, og da må alt tines. Prinsippene er de samme som når du skal fryse brød riktig.

Tining uten at de blir seige

Seighet kommer nesten alltid av for rask tining. Mikrobølgeovn på full effekt koker vannet i stivelsen. Leiven blir varm og myk med én gang, og gummiaktig så snart den kjølner igjen.

Ta heller ut hele stabelen og la den tine samlet, i innpakningen, i romtemperatur. Et par timer holder. Da fordeler fukten seg jevnt i stedet for å legge seg som kondens på utsiden.

Har du dårlig tid, legger du en enkelt leiv i tørr stekepanne på middels varme i noen sekunder per side. Er kantene tørre, pensler du på et tynt lag vann først. Flere grep står i guiden om å friske opp tørt brød.

Der en pustende pose gjør jobben

En bivoks-brødpose er sydd i bomull og lin og belagt med bivoks, jojobaolje og treharpiks. Stoffet slipper ut damp, men holder på fukten som skal bli igjen i maten. Det er akkurat balansen lefse trenger: ikke tett som plast, ikke åpent som en brødkurv. Posen lukkes med en klips, så stabelen holdes samlet uten å bli klemt flat.

Bivokspapir er den andre halvdelen. Arkene er bomull med bivoks og treharpiks, og de fungerer både som mellomlegg mellom leivene og som innpakning rundt en halv, rullet lefse i kjøleskapet. Hvordan de brukes står i bruksguiden for bivokspapir.

Voksen tåler kulde, men ikke varme. Den mykner allerede ved 35 til 40 grader og smelter rundt 62 til 65 grader, så vent til leivene er helt kalde før du pakker dem inn. I fryseren går det motsatt vei: vokslaget stivner, og et iskaldt ark skal ikke brettes før det er romtemperert igjen. Det står mer om det i guiden om bivokspapir i fryseren.

Ofte stilte spørsmål