Bivokspapir eller silikonlokk? Ærlig sammenligning

Skal restene dekkes med bivokspapir eller et silikonlokk? Begge er gjenbrukbare, begge erstatter plastfolien, og begge har entusiastiske tilhengere. Sannheten er at de er gode til hver sine ting, og at de fleste kjøkken har plass til begge. Her er en ærlig sammenligning uten svartmaling av noen av dem.

To gjenbrukbare svar på samme problem

Problemet begge løser, er engangsplasten: plastfolien som rives av, brukes i noen timer og kastes. Silikonlokket løser det med et strekkbart, lufttett lokk som brukes om igjen i årevis. Bivokspapiret løser det med et pustende ark av bomull og bivoks som formes med håndvarme.

Det er altså ikke et spørsmål om hvem som er «grønnest» i hverdagen: begge fjerner rull etter rull med folie fra handlelisten. Spørsmålet er hvilken jobb maten din faktisk trenger å få gjort.

Slik fungerer silikonlokket

Silikonlokk finnes som strekklokk i flere størrelser og som flate «plater» som suger seg fast mot skålkanten. Felles for dem er at de lager en lufttett og vanntett forsegling. Lokket tåler oppvaskmaskin, kokende vann og fryser, og et godt lokk av matgodkjent silikon varer i mange år.

Lufttett er nøkkelordet, på godt og vondt: ingenting slipper ut, og ingenting slipper inn. For en suppe som skal stå til i morgen er det perfekt. For en ostebit er det, som vi skal se, det motsatte av perfekt.

Størrelsen er verdt et blikk før kjøp: strekklokk må passe skålkanten sånn noenlunde, så de fleste ender med et sett i flere diametre for å dekke skålene de faktisk eier.

Slik fungerer bivokspapiret

Bivokspapir er ark av bomull med bivoks, treharpiks og jojobaolje. Du varmer arket mellom hendene til voksen mykner, former det over skålen eller rundt maten, og holder til det fester seg. Forseglingen er tett nok til å beskytte maten, men stoffet puster, så fukt slipper ut i stedet for å bli kondens.

Arkene vaskes i kaldt vann med mild såpe og varer med godt stell i omtrent 12 måneder, før de kan komposteres. Hele bruksanvisningen står i artikkelen om hvordan du bruker bivokspapir.

Plassen er også et poeng: tre flate ark tar mindre rom i skuffen enn ett eneste lokk, og de brettes rundt hva som helst, uavhengig av skålens form og diameter.

Når silikonlokket vinner

Alt flytende er silikonlokkets banehalvdel: suppe, saus, smoothie og gryterester som skal stå stødig i kjøleskapet eller fraktes i veske. Et lufttett lokk kan snus på hodet uten drama, det kan bivokspapir aldri.

Silikon vinner også der det trengs varm vask. Rått kjøtt og rå fisk krever emballasje som kan vaskes i varmt vann eller oppvaskmaskin etterpå, og det tåler ikke et voksark: varmen smelter voksen. Det samme gjelder mat som skal stå i fryseren i mange måneder, der tette bokser og lokk beskytter bedre mot frysetørking.

Når bivokspapiret vinner

Ost er det tydeligste eksempelet. I en lufttett forsegling blir osten fuktig og «svett», og den harskner raskere i eget kondensmiljø. I bivokspapir puster den, holder overflaten tørr og beholder smaken. Hele resonnementet står i guiden om å oppbevare ost uten plast.

Det samme gjelder frukt og grønt med snittflate, en halv avokado, en halv paprika, og brødvarer som skal beholde litt sprøhet. Og der lokket krever en rund skålkant å feste seg på, brettes arket rundt hva som helst: en ostebit, to knekkebrød, en påbegynt agurk. Flere eksempler finner du i artikkelen om å dekke skåler uten plastfolie.

Levetid og livets slutt

Silikonlokket varer lengst: mange år ved daglig bruk. Til gjengjeld er silikon i praksis vanskelig å gjenvinne i Norge, så lokkene ender som restavfall den dagen de ryker. Bivokspapiret varer i omtrent 12 måneder, men er laget av bomull, bivoks og harpiks og kan komposteres når det er utslitt.

Regnestykket blir dermed jevnere enn levetiden alene antyder: lang levetid uten god avfallsløsning mot kortere levetid med kompost som sluttstasjon. Begge er uansett mange hakk bedre enn folie som kastes etter få timer.

Konklusjon: la dem dele kjøkkenet

Silikonlokket og bivokspapiret er ikke rivaler, de er kolleger med ulike vakter. Lokket tar væskene, det rå kjøttet og langtidsfrysingen. Arkene tar osten, frukten, grønnsakene og skålene med rester som skal spises i morgen. Sammen dekker de nesten alt plastfolien gjorde, uten at noe av det havner i søpla etter én bruk.

Ofte stilte spørsmål